- 1/1
Meyer, Elisabeth, Jente med kornnek (Åsne Rui, gift Kaldråstøyl). Høsting av korn, 1943. Tilhører Preus museums samling.
«Så la dei bendlane på marka, skar ein bundel og la i bendelen og batt det med bendelen til kornband», står det skrevet i boken Fra Gard og grend: gamle fotografi frå bygdesamfunnet i tida 1870-1940. Det var nemlig en helt egen teknikk som måtte læres for å vri bendler eller bånd til å ha rundt kornnek riktig når det var den årlige skuronn på gården.
På bildet, tatt av Elisabeth Meyer, ser vi en ung jente som holder et kornnek på en gård i Rauland i Telemark i 1943. Det kan se ut som hun er et sted i nærheten av konfirmasjonsalder, og hun hjelper til sånn som alle andre under skuronna det året. Det var vanlig at hele familien var med å bidra, fra barn i konfirmasjonsalder, kanskje yngre også, til besteforeldre i 70-årene.
Navnet skuronn er satt sammen av et gammelt ord for «å skjære» og det norrøne ordet onn som betyr iver eller anstrengelse og blir brukt for å beskrive de større årvisse arbeidene i landbruket. Onna deles inn i tre perioder etter hva slags type arbeid som skal gjøres når på året: Våronn; arbeidet om våren med opprydning etter vinteren og klargjøring til vekstsesongen, slåttonn; arbeidet med slåtten, høsting av høy eller silofor og høyballer og skuronn; arbeidet med å skjære og høste kornet. Skuronn skjer hver høst, normalt mellom august og oktober. Kanskje har du lagt merke til innhøstingen om du har kjørt forbi et jorde i det siste?