Roger Turesson: Det lukkede landet

Hans-Olav Forsang: Hvordan startet din interesse for fotografi?

Roger Turesson: Jeg vokste opp med fire søsken i et lite sted som heter Trädet i Vest- Sverige. Mine foreldre drev et bakeri og konditori som lå i det samme huset som vi bodde i. For at mine foreldre og søsken skulle få sove uforstyrret på søndagsmorgener, ga de meg og min lillebror en gigantisk rull med presangpapir som vi kunne tegne på. Å tegne ble en stor interesse helt fram til 13-årsdagen min. Da fikk jeg mitt første kamera og fra og med den dagen var drømmen å bli fotograf.

Hans-Olav Forsang: Du jobbet i en tidlig periode sammen med den nå avdøde fotografen Lars Tunbjörk, som var en god venn av deg?

Roger Turesson: Vi fikk hvert vårt vikariat i Borås Tidning når vi var 17 år gamle. Til å begynne med fikk vi veldig enkle oppdrag mens de fem fast ansatte fortografene tok seg av de større sakene som vi så gjerne ville ha. Men det var fantastisk å være i dette miljøet og være sammen med en på samme alder som hadde den samme lidenskapen for fotografi. Og etter hvert som tiden gikk ble det stadig større oppgaver til oss også. Jeg opplevde aldri at vi konkurrerte oss i mellom, vi var gode venner og inspirerte hverandre hele tiden til å utvikle oss videre.  

Hans-Olav Forsang: Hva er ditt forhold til fotografi?

Roger Turesson: Min familie er viktigst uansett, men fotografi er en veldig stor del av livet mitt. Også i fritiden har jeg alltid fotografert, søkt inspirasjon og aktivt søkt etter ideer for nye prosjekter. 

Hans-Olav Forsang: Hvordan har ditt forhold til fotografi endret seg opp gjennom årene?

Roger Turesson: Jeg prøver hele tiden å utvikle meg som fotograf og i rollen som fotojournalist har det mye med evnen til å fortelle historier på. Men også den rent fotografiske tilnærmingen og forståelse for kvalitet er viktig for meg. Dessuten er verden stadig i endring på ulike måter og til sammen forandres nok forholdet til faget noe under veis, men det er vanskelig å peke på dette helt konkret. Men jeg tror jeg er mer trygg nå enn før på hva jeg gjør og hva som er viktig.

Hans-Olav Forsang: Hvor viktig mener du fotografi er i dag?

Roger Turesson: Uten tvil vil jeg si at fotografi er viktigere i dag enn da jeg begynte å jobbe som fotograf og sannsynligvis viktigere enn noen gang. For eksempel har bildejournalistikken fått en tyngre rolle i vår del av medielandskapet, der troverdighet og kvalitet er avgjørende for at leserne våre vil betale for produktet vårt. Den generelle interessen for fotografi har også økt betraktelig de siste årene, noe vi blant annet kan se i prioriteringen av fotografi i gallerier og kunstmuseer. 

Hans-Olav Forsang: Hvordan holder du motivasjonen oppe etter så mange år i bransjen?

Roger Turesson: Det er nok flere svar på det. I mitt tilfelle tror jeg noe handler om at jeg har byttet arbeidsplass noen ganger, noe som har gitt nye utfordringer når det kanskje var på vei en stagnasjon i motivasjonen. Så tror jeg bestemt at det må ligge en veldig sterk og varig interesse for det man holder på med, at man finner mening i det man gjør ut over det å tjene penger. Og ikke minst tror jeg mye handler om menneskene jeg møter rundt i verden og menneskene jeg jobber med. 

Hans-Olav Forsang: Hva inspirerer deg?

Roger Turesson: Tidligere så jeg mye på hva andre bildejournalister holdt på med, men i dag henter jeg mer inspirasjon fra film, kunst og andre typer fotografi enn det jeg holder på med til daglig.

Hans-Olav Forsang: Hvilke ambisjoner har du i dag for ditt arbeid som fotograf?

Roger Turesson: Jeg vil stadig utvikle min måte å fotografere på, ikke for å forandre så mye, men utvikle det jeg kan og den jeg er som fotograf videre. Jeg innser mer og mer at det er mye å lære og at man aldri blir utlært. Jeg tror det er viktig å få feedback fra andre som man stoler på og gode workshops er en fin anledning til det. 

Hans-Olav Forsang: Hvilke råd vil du gi unge fotografer som ønsker å etablere seg i yrket?

Roger Turesson: Legg mye energi i å bli en god historieforteller som fotograf. Dette er grunnlaget for å bli en god fotojournalist. Selvfølgelig må man utvikle den fotografiske kompetansen, men det er ikke nok alene. Uansett hva slags fotograf man ønsker å bli, må det være et innhold der som skiller seg ut og som har evnen til å berøre. Innenfor journalistikken er det også viktig å beherske video/film og lyd. 

Hans-Olav Forsang: Du skal gi ut boken «Passage» senere i år?

Roger Turesson: Gjennom årene har jeg vurdert å gi ut en egen bok og jeg har også hatt noen forepørsler fra forlag om å utgi en slags ”best of” bok, men jeg har ikke hatt lyst til å gi ut en splittet samling med bilder på den måten. For et par år siden startet det en prosess der jeg fikk god hjelp til å finne et tematisert og helhetlig utvalg av mine bilder og som føltes riktig for meg. Da ga det plutselig mening å jobbe fram et bokprosjekt og nå er den snart ferdig. Det er en retrospektiv bok der de fleste bildene er tatt i løpet av de siste årene. Det er planlagt lansering i slutten av mai, men gitt de spesielle tidene vi opplever nå, kan selvfølgelig tidspunktet bli justert. 

Hans-Olav Forsang: Du har vært i Nord-Korea på jobb for din arbeidsgiver Dagens Nyheter i to omganger. Hva ville dere oppnå, hva var ideen?

Roger Turesson: Jeg har alltid vært fascinert av det man kan kalle lukkede steder og land. Da Sovjetunionen sto for fall gjorde jeg flere reiser til steder som tidligere hadde vært stengt for oss i vest og ikke minst for journalister. I dag er Nord Korea det mest lukkede samfunnet i verden og jeg ønsker, så langt det er mulig, å undersøke og vise hvordan vanlige mennesker lever og vise noe annet enn propagandabildene som blir sendt ut derfra. 

Hans-Olav Forsang: Hvordan er det å jobbe i Nord-Korea?

Roger Turesson: Det er vanskelig og ofte veldig frustrerende. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett noe jeg gjerne vil fotografere, men som man ikke får anledning til på grunn av strenge restriksjoner. Men det handler om å riste av seg frustrasjonen og benytte de mulighetene som dukker opp likevel. Det vil alltid skje noe under veis som åpner en uventet mulighet til å komme tettere på de virkelige miljøene og de virkelige menneskene, selv om det ikke er det myndighetene vil at jeg skal fotografere. Jeg opplever at det er miljøer og omgivelser i Nord Korea som ikke eksisterer noe annet sted i verden, noe som gjør det ekstra interessant å formidle. 

Hans-Olav Forsang: Dere ble fulgt av såkalte guider over alt mens dere var der, hvordan klarte du likevel å få andre bilder enn det de ville at du skulle ta?

Roger Turesson: Når vi var der sist besøkte vi den nordlige delen av landet. Da hadde min skrivende kollega Torbjörn Petersson og jeg fire guider som fulgte hvert steg vi tok og gjorde sitt beste for å bestemme hva jeg skulle fotografere og hva jeg ikke skulle fotografere. Det er med andre ord et dårlig utgangspunkt, men som sagt dukker det opp muligheter, det kan bl.a være et snapshot gjennom bilvinduet, et par bilder fra hoften eller andre uortodokse muligheter som dukker opp. 

Hans-Olav Forsang: Ønsker du deg tilbake? 

Roger Turesson:Vi hadde planlagt en ny reise i februar, men det ble ikke noe av på grunn av  coronaviruset. Men jeg håper virkelig at det blir mulig å komme tilbake og forhåpentligvis få anledning til å komme enda nærmere vanlige mennesker og deres liv.

Hans-Olav Forsang: Hvilke inntrykk sitter du igjen med etter dine besøk i Nord-Korea? Hvilken framtid har menneskene der tenker du?

Roger Turesson: Det er veldig spesielt å komme fra Sverige til et så lukket land, der jeg ikke kan ha kontakt med verden for øvrig. Verken mobil eller internet er åpent og telefonsamtaler fra hotellet er bare tillatt i helt spesielle situasjoner. Å spå framtiden for landet er vanskelig, men personlig tror jeg kanskje på en liknende utvikling som i Kina på 90-tallet.

Hans-Olav Forsang: Du skal stille ut bilder fra Nord-Korea under under Nordic Light i Kristiansund i oktober?

Roger Turesson: Det blir første gangen jeg skal vise mine bilder fra Nord-Korea som utstilling og jeg gleder meg virkelig til det. Før koronasituasjonen dukket opp var det også meningen at jeg skulle stille ut under Dok 20 i Fredrikstad, men av naturlige årsaker ble denne flotte festivalen avlyst. Jeg håper at jeg skal få mulighet til å vise mine bilder der ved en annen anledning. 

Hans-Olav Forsang: Du er fast ansatt fotograf i Dagens Nyheter, som av mange regnes som en internasjonalt ledende avis på bildejournalistikk. Hvilken forskjell gjør det for deg og ditt arbeid?

Roger Turesson: Mens andre aviser og mediahus i flere år har sagt opp sine fotografer og nedjustert bildejournalistikken har Dagens Nyheter tenkt helt motsatt. Det er fantastisk å jobbe et sted der bilder har så stor prioritet, noe jeg vet alle mine dyktige fotografkolleger på DN er enig i.

Hans-Olav Forsang: Du ble den store vinneren i konkurransen Årets Bild for kort tid siden. Årets fotograf, årets bilde og en rekke andre priser. Hva betyr denne hederen for deg?

Roger Turesson: Det var overveldende resultater denne gangen, nesten så jeg ikke kunne tro det var sant. Men det viste seg å være det og det gjorde meg ydmyk, veldig glad og stolt. Og ikke minst var det fint å få anerkjennelse for saker som jeg brenner spesielt for. Det var bilder jeg har jobbet med i forbindelse Greta Thunberg, som jeg har fulgt helt fra hun startet sitt engasjement og gjennom det meste av det hun har holdt på med siden, bilder fra Nord-Korea og litt annet fra Sverige. Det var en stor ære for både meg og avisen og jeg priser meg lykkelig som er i et miljø der det er mulig å jobbe fram denne type bildejournalistikk.

• Fotografens hjemmeside