Familiealbum fungerer som rammer om våre liv og er et medium der fortellinger om hvem vi er, og hvordan vi ønsker å fremstå, skapes og formidles. Fremveksten av album på slutten av 1800-tallet sto i nær sammenheng med utbredelsen av visittkortfotografiet. Den franske fotografen André Adolphe-Eugène Disdéri (1819-1889) patenterte i 1854 en metode for å eksponere flere negativer på en plate som så kunne kontaktkopieres. Papirfotografiene ble deretter klippet og montert på papp med en standardstørrelse på 6 x 10 cm. Den effektive og rimeligere metoden gjorde visittkortet svært populært og bidro til å gjøre portretter tilgjengelig for langt flere.
Albumene som huset de hendige fotografiene, var ofte vakkert utformet med permer trukket i skinn eller eksklusive stoffer og gjerne preget med inskripsjoner og ornamentering. Albumet ble en vakker gjenstand i stuen og innholdet var identitetsmarkører og samtaleemne i kaffeslabberas ikke ulikt sosiale mediers funksjon i vår tid.
Også de kongelige fotograferte og fotograferer. Nå vises utstillingen Kongelige fotografer-øyeblikksbilder fra 1890 til 1990 i Dronning Sonjas KunstStall. Artikkelen Album gjennom 100 år, skrevet av Marie Fongaard Seim, Anja Hysvær Langåt og Hege Oulie, finnes i utstillingens katalog, og gir større innsikt i bruken av minnebilder og album. Deler av denne teksten er hentet derfra.