Martin Bogren August Song

– Det starter som regel med en rapporterende og dokumentarisk arbeidsmetode som underveis utvikler seg til noe annet. Det er viktig å forflytte både meg selv og bildespråket gjennom prosessen og på den måten stadig grave litt dypere i det jeg gjør og det jeg vil uttrykke. Det gjelder å ikke gi seg og orke å jobbe videre med de resultatene man får tidlig i prosessen. På et forunderlig vis kommer det inn nye elementer av ideer og måter å se ting på underveis.

– Jeg besøkte mange utendørs dansesteder på den svenske landsbygda og fotograferte tre, fire dager i uken gjennom sommermånedene. Jeg sov i bilen, ofte i nærheten av en sjø, så forberedte jeg meg på dagen og fotograferte på kvelden. En slags roadtrip i dansebandets fotspor. Når vinteren kom jobbet jeg med utvalg, printing av materialet og formet det hele til noe jeg trodde var et ferdig prosjekt. Så kom våren og jeg ville alltid komplettere med noen bilder til. Slik holdt jeg på i alle disse årene helt til boken lå der foran meg!

– I forbindelse med lanseringen av boken ble bildene stilt ut på Galerie VU i Paris. Planen var at den skulle vandre videre til flere steder etter det, men mye har desverre blitt utsatt på ubestemt tid nå i disse pandemi-tider. Det foreligger planer for flere utstillinger i Frankrike og det skal jobbes med USA etter hvert, men først er planen at «August Son» skal stilles ut på CF Hill i Stockholm på sensommeren.

– Det er viktig å vise fram bilder i form av en utstilling, men i mitt tilfelle er det boken som er selve motoren i prosessen. Arbeidet med utstilling tar jeg tak i mot slutten av prosjektet.

– Utvikler du en bok-dummy underveis?
– Ja! Ofte gjør jeg så mange som 10-15 varianter. Det er en viktig del av prosessen for meg, det gir referanser og hjelper meg å forstå hva prosjektet handler om.

– Veldig bra. Boken er så godt som utsolgt og en stor del av opplaget ble kjøpt opp av amerikanske «The Charcoal Book Club». Jeg har hatt en følelse av at USA ikke er det rette markedet for mitt bildespråk og den kulturen jeg kommer fra, men «August Song» har virkelig fått en god mottakelse og fine anmeldelser.

– Da jeg vokste opp på 90-tallet var min hjemby Malmø sentrum for den svenske indiepop- og rockescenen. Jeg var en ivrig del av dette miljøet, men fant fort ut at mitt bidrag var å fotografere. Jeg fotograferte til aviser, plateomslag, gjorde musikkvideoer og mye annet. Flere av mine nære venner gjorde det bra innen musikken, blant andre The Cardigans og det ga meg mulighet til å bli med som fotograf på turneer til Japan, England og USA. Jeg fotograferte under konserter, på hotellrommene, reisene, fansen og fikk tilgang på alt. Jeg forsto hvilken energi og kraft som lå i det å være til stede i noe fullt og helt. Og ikke minst hvilken hjelp kameraet kunne være for en blyg gutt som meg.

– De siste femten årene har jeg konsekvent arbeidet med prosjektbasert fotografi og bilder som betyr noe på et personlig plan. Det kommer selvfølgelig perioder der man tviler på det man holder på med likevel, men det ser jeg på som en del av prosessen.

– For meg har fotografi blitt en måte å forstå verden og alt som er rundt oss og på den måten forstå meg selv bedre. Fotografi er en fantastisk mulighet til å speile seg selv og den man er.

– Den typen fotografi jeg holder på med inngår i en tradisjon som ofte kalles personlig dokumentarisme og det er her jeg finner mine forbilder og helter opp gjennom årene. Christer Strömholm og Anders Petersèn har vært viktige for meg, men også Nan Goldin, Daido Moriyama og Sergio Larrain. Ellers inspireres jeg i stor grad av film, musikk og bøker.

– Mitt hovedfokus er egne, personlige prosjekter med bøker, utstillinger, salg av printer og av og til noen workshops. Jeg opplever at det er vanskelig å kombinere dette med kommersielle oppdrag. Av og til tenker jeg at det kunne være bra å ha noen jobber inn imellom, men når jeg først prioriterer som jeg gjør, er det ikke så enkelt å få til. Så må jeg nok innrømme at jeg har noe vanskelig for å engasjere meg i det som fort blir andres ideer og krav til et resultat som er en del av det å jobbe med oppdrag der noen betaler deg for det. Vil man dette er det selvfølgelig helt fint, men for meg har det vist seg å være komplisert.

– Jeg tror det viktigste er å ha glede av å skape og fortelle noe gjennom fotografi, og skaffe seg en viss ro til å gjøre dette skikkelig. Ikke utsett noe, ta tak i ideer og prosjekter, venter du vil det ofte vise seg å være for sent. Drivkraften og evnen til å gjennomføre må være der. Jeg tror også at gode workshops er bra, et sted der man kan få veiledning og kritikk. Innse at det er noe man trenger og som er bra for oss. Så tenker jeg også at det ikke nødvendigvis må være slik at man må leve av fotografi for å holde på med det. Jeg har flere venner som lever av andre jobber, men som lager prosjekter med fantastiske bilder

– Hva er et godt bilde for deg?
– Et bilde der jeg gjenkjenner noe i meg selv, noe som berører meg.

– Det er viktig å være klar over at man aldri blir utlært, at det alltid er noe å lære og at man ikke må se seg blind på det man lager. For meg er det ofte i situasjoner og faser der jeg føler meg usikker at jeg lærer mest. Men det er også viktig å forstå at man blir bedre jo mer man holder på. Jo mer vi fotograferer, jo bedre blir vi.