Enkle former. Lys og skygge. Det å bryte verden ned til enkle bestanddeler er grunnfilosofien til Jonas Bjerre-Poulsen. Som designer, arkitekt og fotograf følger han de samme prinsippene, og han går gjerne tilbake til den puritanske skandinaviske bondetradisjonen for å finne sitt uttrykk. 

Når man ser gjennom Bjerre-Poulsens fotografier kommer det ikke som en overraskelse at han har sin utdannelse innen design og arkitektur. Hans øye for detaljer ligner en arkitekts og måten han jobber på er like metodisk. Men det lå ikke i kortene at det visuelle skulle bli hans bane. Familietradisjonen lå mer i retning av økonomi og revisjon, men Bjerre-Poulsen falt ikke helt til ro i tallenes verden. Han ble dratt mellom disse to polene, det kreative og det systematiske. Løsningen skulle bli en kombinasjon av begge verdener.

– Det lå i kortene at jeg skulle gå inn I familiefirmaet og jeg begynte derfor å studere på Copenhagen Business School, forteller Bjerre-Poulsen. – Men jeg hadde alltid hatt en forkjærlighet til de kreative aspektene i livet, og etter et par år med studier måtte jeg ta en pause. Jeg reiste til Roma for å prøve meg som kunstner og elsket det. Det ble et år med mye kreativt påfyll, men jeg forsto også at prosessen var for langsom. Jeg var for utålmodig til å kunne fordype meg i malerkunsten. Da jeg returnerte til København begynte jeg på Kunstakademiet, men gjorde samtidig ferdig studiene på Copenhagen Business School. Jeg tenkte at de fleste kreative mennesker ender opp med å skape sin egen arbeidsplass, så da var det greit å også ha det økonomiske fundamentet på plass.

– Så du hadde en plan om å starte for deg selv?

– Ja, og i 2008 startet jeg Norm Architects sammen med en god venn. Vi vokste fort fra å kun å være oss to til å telle rundt 20 ansatte i dag.

Fra arkitektur til fotografi

Firmaet har vokst til å bli en internasjonal aktør som nå har 45 prosjekter over hele kloden. Filosofien som ligger i bunn er den samme som i Bjerre-Poulsens fotografi – en enkelhet som bærer en større tanke. Men den dype interessen for fotografiet kom først senere, da firmaet hadde behov for å dokumentere sine egne prosjekter.

– De siste årene har det skjedd en markedsføringsmessig demokratisering av bilder. Om man kan dokumentere sitt arbeid på en god måte, for så å legge det ut i verden, så vil kundene komme til deg. De ser noe de liker og ønsker at du skal lage det samme for dem. Det var der min karriere som fotograf startet. Vi hadde ikke råd til å bruke eksterne fotografer på prosjektene våre, så jeg tenkte at jeg like godt kun gjøre jobben selv.

– Hvordan fant du da ditt uttrykk som fotograf?

– Jeg har alltid hatt en kjærlighet for det klassiske fotografiet, men har ingen interesse rundt det tekniske. Da ble det «learning by doing», noe jeg rett og slett måtte gjennom for å kunne gjenskape det jeg visualiserte. Når jeg ser tilbake på det jeg laget for 10-12 år siden så var det helt håpløst, på alle måter. Det har vært en bratt læringskurve.

– Ditt fotografi har beveget seg videre fra å dokumentere arkitektur- og designprosjekter. Hvordan ser du på ditt kunstneriske fotografi i forhold til ditt virke som designer og arkitekt?

– For meg henger det tett sammen. Selv om design og arkitektur er mer komplekst enn fotografiet, så ligger det en fellesnevner der som vi kaller «soft minimalism». Begrepet kommer fra et manifest vi laget da vi startet opp firmaet, som handler om at minimalismen i en periode fikk en noe negativ klang. Det ble av mange opplevd som noe menneskefiendtlig. Men ser man på den skandinaviske bondekulturen så er den ganske enkel og spartansk. Det handler om å oppfylle et behov. Og i dette ligger verdier som enkelhet, tidløshet og bærekraft. Vi ønsket å kombinere disse tankene i vårt arbeide, og her ligger også fundamentet for mitt fotografi.

Det vakre i det enkle

Det er nettopp det enkle som kjennetegner Bjerre-Poulsens fotografi. En form eller en skygge. Nesten meditativt. Og sporene fra det klassiske fotografiet er tydelig. Betrakteren suges inn i et nostalgisk univers som er plettfritt redusert ned til essensen av hva et fotografi er: Form og lys.

– Jeg trekkes mot motiver der alt som er irrelevant er skåret bort. På den måten kan jeg fokusere på det som er viktig. Én ren form eller et enkelt budskap. Andre fotografer skaper komplekse bilder som inneholder mange historier, og hvor du stadig oppdager nye ting. Det er en hårfin balanse i det å redusere så mye som jeg gjør, om det blir for enkelt blir det fort kjedelig å se på. Det må ligge et snev av mystikk i bildet, noe som pirrer betrakteren. 

– Hvordan nærmer du deg et objekt med kameraet?

– Måten jeg fotograferer på henger sammen med hvordan jeg observerer verden. Når jeg kommer inn i et rom begynner hjernen å sortere. Hvordan kan jeg skjære vekk det som er overflødig? Hva skal jeg rette linsen mot? Jeg er veldig bevisst på de enkelte delene.

– Samtidig er bildene veldig taktile. Hvordan får du frem stoffligheten? 

– Det taktile er et kjernebegrep i mitt arbeide. Når jeg overfører en tredimensjonal verden over på papir så streber jeg etter at man skal kunne fornemme objektene. Dette handler i stor grad om hvordan man jobber med lyset, produksjonen og print-teknikken. Mange fotografer produserer bildene på en «glatt» måte, men jeg liker at stoffligheten kommer frem. Jeg har en dyp fascinasjon for tekstur og overflatens egenskaper.

– Og i det ligger kanskje en fascinasjon for det organiske også?

– Jeg gjorde en serie for Kinfolk der vi jobbet med lær, og det var interessant å utforske dette materialet som vi bruker til så mye. Dette er jo et materiale som vi selv bærer på kroppen hele tiden i form av vår hud. For det er riktig som du sier, det er det organiske som fascinerer meg. Det forteller en historie. Treverk forteller noe om det som vokser, stein formidler noe om geologi og tid. Det som er kjemisk fremstilt gir meg ikke samme referanser, det er ikke en del av den naturlige evolusjonen. Av samme grunn jobber jeg også primært med dagslys, det underbygger det organiske uttrykket og virker mer ekte.

Fotografiet som håndverk

Fotografiet er med andre ord et håndverk, der kunnskap om materialene og prosessene legger grunnlaget for å kunne uttrykke det man har på hjertet. Om det skal produseres en print, en bok eller en utstilling så trenger man å kjenne til prosessene og materialene for å få det beste ut av sitt fotografi. Men hvor viktig er prosessen for Bjerre-Poulsen, og bør ikke ideen være det bærende?

– Jeg kjenner mange fotografer som er langt flinkere enn meg, som gjør store produksjoner og som behersker det tekniske til fingerspissene. Men bildene er likevel kjedelige. Andre ganger ser jeg fotografer som har et fantastisk godt øye, men som strever med produksjonen fordi de mangler den praktiske kunnskapen. Det er først når disse to aspektene møtes at det går opp i en høyere enhet. Man trenger både det gode øyet og den tekniske kunnskapen. 

– I ditt fotografi er det en tydelig identitet som forener nettopp disse to tingene: det gode blikket og den tekniske gjennomføringsevnen. Men i tillegg er det et tredje element, kanskje man kan kalle det en fotografisk identitet. Vil du si at det finnes noe slikt som en nordisk stil innenfor fotografiet? Og kanskje i dine egne bilder?

– Det ligger nok en slags melankoli i vår kultur, kanskje fordi vi har de skiftende årstidene og en nærhet til naturen. I tillegg tror jeg nok at den nordiske bondekulturen gjør at vi setter pris på det naturlige. Det naturlige lyset, de naturlige kroppene, det naturlige landskapet. Det skaper en gjenklang i oss. Til slutt vil jeg nevne nettopp den enkelheten vi snakket om, en slags minimalisme. Det virker som om det nordiske er en måte å se verden på som gir en stadig større gjenklang også i andre deler av verden.

– Så essensen av det nordiske er også kjernen i ditt fotografi?

– Jeg tenker at mitt fotografi er klassisk, minimalistisk og sanselig, så det er absolutt i samme tradisjon. For meg handler fotografiet også om å kunne være helt fri i den kreative prosessen. For meg er fotografiet det siste kreative rommet jeg har kun for meg selv, og som jeg ikke trenger å tjene penger på.

• www.jonasbjerrepoulsen.com