Sølve Sundsbø

Sølve Sundsbø bor og arbeider med London som base og tettest på seg har han sin norske kone Marianne og deres fire barn. I sommer har familien feriert hjemme i Norge, på landstedet utenfor Helgeroa, der livet i verdensmetropolen er erstattet med bølgeskvulp, måkeskrik og en uendelig utsikt over havet.

– Når og hvordan startet din interesse for fotografi?

– Den kom først med skikjøring og blader som Åka Skidor og Powder Magazine, med fotografer som Felix St Clair Renard og Mark Shapiro. Det er noe magisk med hvite tomme overflater som kan fylles av det man vil. Da jeg ble litt eldre ble konserter og musikk viktige bidrag. Tutu-coveret til Miles Davies var gjort av den amerikanske fotograflegenden Irving Penn. Det platecoveret åpnet en ny verden for meg.

– Hva gjorde du og hva kunne du før du reiste til England og studier ved London College of Printing?

– Jeg nølte lenge før jeg turte å begynne å ta bilder med tanke på at dette skulle bli en fremtidig jobb for meg. Det første lille skrittet var fotografering for studentavisen Universitas. Det føltes trygt å vœre innenfor Universitetets rammer. Å gå tilbake til studier ville ikke føles som et stort nederlag, ingen i min familie hadde noensinne tatt et slikt yrkesvalg. Den første som ga meg selvtillit var for øvrig Morten Krogvold. Jeg dro på en workshop og han spanderte den neste. Der møtte jeg også fotografen Espen Tollefsen som igjen introduserte meg til Nils Vik. Når jeg jobbet i deres studio lœrte jeg mye. Mørkerom, lys og god skikk og bruk. Så jobbet jeg litt i norske magasiner og for noen få andre kunder. Jeg trodde jeg kunne veldig mye, som enhver nybegynner…

– Du ble assistent hos den norske fotografen, nå bilderedaktør i D2,  Nils Vik og senere motefotografen Nick Knight i London. Hvordan var deres metoder, holdninger og arbeid med på å påvirke deg som fotograf?

– Åpenhet, nysgjerrighet, skepsis til gamle doktriner, var felles for både Nick og Nils. Jeg lœrte at hvis jeg ville gjøre dette så vil det vœre en altoverskyggende ting i mitt liv. Litt som å vœre toppiderettsutøver. Du kan ikke gjøre det deltid. Jeg lœrte arbeidsmoral og å overkomme hindre. Det finnes alltid en måte å få det til på. Som mennesker er det vanskelig å sammenligne de to, men de var begge gode lœremestre. Bare se på den oppblomstringen av interesse rundt fotografi i D2. Nils er veldig flink til å få det beste ut av de han jobber med. Nick lœrte meg en viss arroganse og selvtillit som må til for å utrette noe i moteverdenen. Han lœrte meg å ikke la unnskyldninger komme i veien for det jeg ville utrette. Jeg forstod også ganske snart hvor ekstremt mye arbeid som skulle til for å skape noe som tilsynelatende ser veldig enkelt ut.

– Hvordan opplevde du overgangen fra å være assistent for Nick Knight til å etablere deg som fotograf i London? 

– Jeg følte meg nesten like naken som da jeg først kom til England, men jeg hadde mye på hjertet. Det var så mye jeg ville uttrykke og si. Årene som assistent hadde overbevist meg om at dette kunne jeg klare hvis jeg turte å blottlegge meg. Mot er en vesentlig del av denne jobben. Nick ga meg det.

– Relativt snart ble du en svært ettertraktet fotograf og du fikk stadig flere oppdrag fra krevende og prestisjefulle aktører både redaksjonelt og kommersielt. Hvordan var denne første fasen for deg?

– Boblende, kaotisk, lettere euforisk. Endelig kunne jeg bruke all energi på å skape egne ting. De første jobbene jeg gjorde gikk ganske langt utenfor allfarvei. Det var en stor del av meg som var overbevist om at jeg ikke ville få oppdrag, siden det jeg gjorde var så uvanlig. Men jeg hadde ikke noe valg egentlig. Da de første kommersielle jobbene kom inn, behandlet jeg dem som det viktigste i hele verden. Det er en tilnœrmingsmetode jeg fortsatt prøver å etterleve, men man får mer rutine etterhvert.

– Hva var avgjørende for at det var motefotografi som ble din sjanger?

– Bilfotografer tar bilder av biler, matfotografer av mat og så videre, mens motefotografer blir brukt til alt. Det var en verden som virket uten grenser og hindere. En verden som er åpen for nyskapning og oppfinnsomhet.

– Hvordan har motebransjen utviklet seg i alle disse årene du har vært en del av den? Og hvordan har din egen rolle endret seg underveis?

– Da jeg startet het det moteverden, så ble det motebransjen og nå heter det moteindustrien. Det forklarer mye av utviklingen som har skjedd. I tillegg så er film blitt en viktig del av hverdagen.

– Du samarbeider som oftest med mange mennesker når du utfører et oppdrag. Kan du si noe om hvordan en slik prosess kan se ut, hva som kreves av forberedelser og hva som er avgjørende viktig for at alt skal fungere optimalt? Og i hvor stor grad planlegger du og hvor mye skjer spontant der og da i forbindelse med et opptak? 

– En salig blanding og veldig avhengig av type oppdrag. De beste resultatene kommer som regel når man forbereder seg grundig, men er åpen for å utnytte «ulykker» og tilfeldigheter.

– Du er av mange omtalt som nyskapende, selvsikker og ambisiøs? Kjenner du deg igjen i disse karakteristikkene? 

– Kanskje litt og ikke i det hele tatt. Ambisiøs er det vanskelig å nekte for at jeg er. Om jeg er nyskapende, får andre vurdere. Selvsikkerheten kommer an på dagsformen. Jeg er flink til å vœre rolig i vanskelige situasjoner og kan finne løsninger når alt virker håpløst. Det kan kanskje forveksles med selvsikkerhet.

– Er du noen gang nervøs og usikker i forbindelse med ditt arbeid?

– Hver eneste gang! Jeg ringer nesten alltid til min kone, overbevist om at denne gangen så går det ikke. Hun roer meg alltid ned og minner meg på at jeg har klart det før. Jeg tror at det er en motiverende faktor. Nervøsitet bringer kanskje ut de ekstra 10 % som skal til.

– Hvor viktig er konstruktive tilbakemeldinger for deg og hvem er det du eventuelt henvender deg til for å få dem?

– Alle trenger tilbakemeldinger og i den sammenhengen er jeg er avhengig av min kone Marianne, kollegaer, mine studiomanagere Paula og Sally, agenten min Anne Miek. Det rare er at jeg selv vet når det er bra, men ikke alltid når det er mindre bra.

– Du gjør stadig mer filmbasert arbeid. Hva er bakgrunnen for dette og i hvilken grad påvirker arbeidet med film din tilnærming til stills?

– Film er blitt en plattform der jeg ofte kan eksperimentere mer enn i fotografi.Internett elsker bilder som rører på seg og min bransje er fortsatt ung når det gjelder filmproduksjoner, men samtidig veldig åpen for å utforske og utfordre. 

– Hvor viktig er selve historiefortellingen i dine bilder og filmer?

– Jeg like å tenke på det jeg gjør som noe du må gjette deg til hva som har skjedd før og hva som har skjer etter. Et fragment av en historie. En linje fra et dikt. Du er etterlatt med flere spørsmål enn svar. Du som tilskuer må derfor lage historien selv.

– På din etter hvert svært lange kundeliste finner vi motehus, merkevarer, modeller, musikere og andre som med all mulig tydelighet sier noe om din posisjon som fotograf, innovatør, kommunikatør og konseptutvikler. En miks av noen få eksempler på mennesker, motehus og andre aktører er: Madonna, Yves Saint Laurent, Chanel, Hermès, Coldplay, Kate Moss, New York Times, Vogue, Michael Douglas, Louis Vuitton, Eva Herzigova og Armani. Det er opplagt mye penger, prestisje og høye krav som speiler alt dette. Hvor stort press føler du og hvordan håndterer du det?

– Det er nesten alltid høyt press og store utfordringer, men det er ikke kirurgi jeg holder på med. Det er viktig å ha et sunt perspektiv på det hele. Det vanskeligste å takle er at kunder ofte er usikre på seg selv og sine valg. Jo mer selvtillit du har selv, desto mer kan du gi til kunden. Det er også viktig å ha så mange gode samarbeidspartnere som mulig. Det er en lagsport.

– Hvilke tre egenskaper hos deg mener du er mest avgjørende for å lykkes i ditt arbeid slik du gjør?

– Jeg kan håndverket mitt. Jeg er en god diplomat. Jeg er åpen for nyskapning.

– Hvilke råd vil du gi en ung person som ønsker å bli fotograf i dag?

– Ikke gjør som alle andre!

Sølve Sundsbø er en norsk fotograf bosatt i London der han hovedsaklig arbeider med motefotografi for oppdragsgivere som Chanel, Cartier, Dolce & Gabbana, Gucci, Hermès, Armani, Louis Vuitton, H&M, Love Magazine, Visionaire, V, Interview, i-D, The New York Times og W Magazine. Han har regissert filmer for Chanel, Gucci, Biotherm og SHOWstudio. Hans produksjon «14 Actors Acting» for New York Times vant Emmy Award i 2011.

• www.solvesundsbo.com