- 1/1
Christine Hansen og Line Anda Dalmar, Ørkennotater fra prosjektet Ørkendveling, 2018. Preus museums samling. Christine Hansen og Line Anda Dalmar
Hva tenker du på når du hører ordet ørken? Dvel litt ved ordet, og kjenn etter om ordet selv får deg til å bli tørr i munnen. Vi har kanskje lett for å tenke gul sand, sand og atter sand når vi hører ordet ørken.
I prosjektet Ørkendveling blir vi derimot presentert for et mangfold av motiver presentert på diverse materialer som fotografi, tegninger, akvarell, tresnitt, og cyantopi. Et av verkene er en vegg fylt med masse små fotografier satt tett i tett. I bildene ser vi planter som kan minne om koraller, kaktuser, stein, blålig sand, steiner, veier, hus, en firfisle og selvfølgelig sand. Prosjektet er et samarbeid mellom kunstnerne Christine Hansen og Line Anda Dalmar, som hadde en dragning mot ørkens golde og dramatiske natur og materie. De reiste så til Death Valley og Joshua Three i USA for å gjøre feltarbeidet over en periode og dvele over landskapet de møtte. Spørsmålene de stilte seg var: Hvordan observerer vi landskapet? Legger vi merke til noe spesielt når vi bruker et bestemt medium? Hvordan virker dette inn på hvordan vi oppfatter landskapet?
Selv om prosjektet handlet primært om den sanselige opplevelsen av landskapet, har prosjektet et miljøperspektiv. Tanken om at ørkenlandskapet er et dødt landskap og begreper som ørkenspredning har ført til igangsettelse av prosjekter som har vist seg å være ødeleggende for liv og natur i ørken og det genuine økosystem som finnes der. Ord skaper bilder i hodet vårt, mens bilder kan skape nye ord og bilder. Kanskje tenker vi litt annerledes om ørken etter å ha sett disse bildene eller etter et fysisk møte med ørkenen selv.