“I had a dream in which I was a strange dealer: a dealer in looks or appearances. I collected and distributed them. In the dream I had just discovered a secret! I discovered it on my own, without help or advice. The secret was to get inside whatever I was looking at. […] When I woke up, I couldn´t remember how it was done and I no longer know how to get inside things.”
John Berger; The Shape of a Pocket (2001)
Inne i verden, utsider undersøker mennesenes forhold til planter og plantenes forhold til mennesker, gjennom en installasjon med objekter, fotografi og en film som gir hovedrollen til plantene selv. Utstillingen berører ulike spørsmål knyttet til menneskets omgang med blomster og hvordan vår verden er betinget av relasjonen til planteriket.
Filmen med samme navn som utstillingen, Inne i verden, utsider, er en filmatisk nær-studie av blomster og planter som forsøker å la hovedrolleinnehaverne være medskapere i filmverket. Den baskiske filosofen Michael Marder omtaler planter som «estetiske agenter», og stiller spørsmål ved om plantene kan sanse og dermed har en form for kognitiv kapasitet. Planter former jorda, de påvirker lufta, strekker seg etter sola og tilpasser seg aktivt etter omgivelsene. På denne måten ikke bare overlever de, men utfolder og uttrykker seg. Vi vet at planter kommuniserer med hverandre og omverden via ulike signalstoffer, som feromoner, farger og kjemikalier. Er denne kommunikasjonen, som forutsetter en slags sansning, også en slags tenkning? Kan vi, gitt overskuddet og mangfoldet i planteverden, si at plantene utfører performative gester?
Filmen Inne i verden, utsider er et forsøk på å skape et rom for plantenes egen estetiske selvutfoldelse. Blomstenes estetiske egenskaper er også et tema i filmen Semper Augustus, som tar utgangspunkt i den såkalte tulipan-manien i Nederland på 1600-tallet. Gjennom menneskets kolonialisering og erobring av landområder har ulike planter blitt fraktet jorden rundt, til fremmede landskap. Her fortrenger de naturlige arter både gjennom kultivering og spredning i naturen. Mennesket er helt avhengig av planter for å overleve, men plantene har det kanskje best uten oss? I denne filmen er det den kultiverte blomsten og menneskenes forhold til den, som blir satt under lupen.
Utstillingen inneholder også et antall ikebana-inspirerte objekter installert i gallerirommet. Ikebana er den japanske kunsten å arrangere blomster og begrepet kan oversettes med «å gi liv til blomster». Vasene til disse oppsatsene er laget i samarbeid med keramiker Beth Wyller. Mer enn bare å fokusere på de dekorative elementene i blomsterarrangementet, handler ikebana om å se former, linjer og mellomrom og fremheve de symbolske sidene ved disse formene, som peker på sammenhengen mellom mennesket og naturen. Man kan hevde at selve filmmediet også opererer på samme måte; filmen rammer inn og strukturerer virkeligheten på symbolsk vis og skaper og besjeler liv gjennom sine 24 bilder i sekundet. Kameraet «fanger» det kameralinsen rettes mot, og tar det ut av tiden, ikke ulikt ikebana-blomstenes fangenskap i vasen. Kan filmmediet befris fra denne konvensjonen? Kan vi snakke med blomstene isteden for å snakke om dem? Inne i verden, utsider er en utstilling om deltagelse, om kameraets blikk, om sammenhenger, om tilblivelse og tid.
-----------------------------------------
Marte Aas arbeider hovedsakelig med fotografi og film og er født og oppvokst i Trondheim. Hun er interessert i tema knyttet til bildekultur, historie, teknologi og landskap og hvordan omgivelsene er med på å forme våre sosiale og subjektive identiteter. I arbeidene sine forsøker hun å synliggjøre underliggende strukturer og gester som former politiske og ideologiske narrativ. Arbeidene inngår ofte i serier som danner en tematisk helhet omkring hverdagslige motiver og problemstillinger. De ulike interesseområdene visualiseres ofte i form av filmer, fotoserier og installasjoner som forteller lagdelte og ikke-lineære historier.
Aas er utdannet ved Högskolan för Fotografi ved Göteborgs Universitet. Hun har hatt en rekke separatutstillinger bl.a. på Kunsthall Trondheim, Fotografisk Center, København, Trondheim kunstmuseum og Nasjonalmuseet i Oslo og er representert i flere sentrale samlinger, både offentlige og private. Hun har også publisert flere bøker og kataloger, bl.a. Marte Aas – Photography and Film, 2010, Torshovtoppen, 2008 og Ducks in a Row, 2023 og er en av grunnleggerne av kunstnerbok-forlaget Multipress.
Beth Wyller ( f. 1947) arbeider med uttrykk og fortellinger som er nye, samtidig som de har forankring i keramiske tradisjoner. Leirgods er ofte brukt som materiale for elementer og den bærer med seg almene assosiasjoner fra keramikkens historie, de blir en del av det kunstneriske språket. En sterk interesse i Wyllers arbeid er å arbeide i serier og på den måte forfølge hvordan små forskyvninger og endringer påvirker det kunstneriske utrykket.
Wyller er utdannet ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole 1971-1975 og ved Statens Kunstakademi 1976-1980. Hun har stilt ut bl.a. i Kunstnerforbundet, Galleri Ram i Oslo, Kunstindustrimuseet i Trondheim, Bomullsfabrikken i Arendal, Galleri Format i Oslo, Kraft galleri i Bergen og i London, Amsterdam, München og New York. Hun har også hatt en rekke utsmykkingsoppdrag. Beth Wyller er kjøpt inn av bl.a. Norsk kulturråd, kunstindustrimuseene i Norge og Fondet for innkjøp av norsk kunsthåndverk. Hun mottok Kunsthåndverkprisen i 1996 og Special Prize ved The World Ceramic Biennale i Korea i 2003 og 2005.
Utstillingen er støttet av Regionale prosjektmidler fra Kunstsentrene i Norge (KiN), Drammen kommune, Viken filmsenter, Bildende kunstneres hjelpefond (BKH), Billedkunstnernes vederlagsfond og Norsk kulturråd.