Mario de la Ossa: How to mend a broken heart

Kjetil Røed: Gratulerer med Portofolioprisen! Vel fortjent, det er en spennende reise i fotografiets muligheter du utforsker. Juryen var også enig i kvaliteten ved serien. Som de sier i begrunnelsen: «Her inviteres vi inn til å delta i fotografens fantasi. Serien har en tydelig rød tråd og stiller spørsmål uten å gi betrakteren hele historien». 

Mario de la Ossa: Takk! Dette er veldig stas. Det hjelper meg også mye å få oppmerksomhet rundt disse bildene – som er viktig siden jeg fortsatt er i en prosess. Jeg er veldig langt fra ferdig. 

Kjetil Røed: Du bruker fotografiet for å utforske hvor du kommer fra – faren din bor i Costa Rica, mens moren din dro til Norge – og i serien er spesielt farsskikkelsen sentral. Du jakter på en arketypisk far, skriver du i teksten som ledsager prosjektet. Kan du fortelle litt mer om hvordan du gjør dette og fotografiets rolle i i det hele?

Mario de la Ossa: Jeg har reist til Costa Rica flere ganger uten å ta bilder, men så begynte jeg å tenke over hvordan relasjonen mellom meg og faren min ville arte seg om jeg bragte kameraet inn i møtet. Også er det noe med å bli eldre, du begynner å se annerledes, kanskje se en farsskikkelse mer som et medmenneske og ikke bare far. 

Kjetil Røed:  Å utforske en relasjon, et rom og et sted på den måten gir uttrykket en form for nysgjerrighet, som ikke illustrerer noe du allerede har funnet ut, og peiler kanskje ut et terreng som resonnerer med noe viktig for både deg selv og andre?

Mario de la Ossa: Ja, jeg tror du er inne på noe der. Jeg merker også at fotografiet virker inn på hvordan jeg opplever selve reisen, oppholdet og min far. Siste gang jeg var i Costa Rica – hvor jeg blant annet tok bildet av ham i elva, som er en av bildene i serien – merket jeg at noe hadde forandret seg mellom oss, men også hvordan han oppførte seg i forhold til kameraet og det å bli tatt bilde av.

Kjetil Røed:  Apropos det uavklarte og forandringer er det flere gåtefulle elementer i bildene dine – noen steder demonstrerer du at her er noe vi ikke får se, kanskje også som du selv ikke har tilgang på. Jeg tenker blant annet på den gjenteipede kofferten på en stol og – et annet bilde – det hullete lakenet som henger foran kameralinsen og skjuler et eller annet bak. Er dette bevisste grep? 

Mario de la Ossa: Jeg er generelt mer interessert i bildene som dokumenterer noe mer enn et narrativ, fordyper seg i en detalj eller en scene som vi kanskje ikke får se helheten av. Sånn sett er jeg også opptatt av de mer spørrende fotografiene enn de narrative – som hos Torbjørn Rødland, Morten Andenæs og Else Marie Hagen for eksempel. 

• Fotografens hjemmeside