- 1/1
Konseptet i prosjektet denne boka dokumenterer er like enkel, som den er givende og nødvendig. Sjøvold ville legge vekk telefoner og logge seg av sosiale medier for et år, og hver gang hun kjente en trang til å sjekke oppdateringer eller nettsurfe tok hun et bilde i stedet.
Metoden var både steds– og tidsspesifikk: øyeblikket hvor hun ellers ville tatt frem telefonen fra lomma erstattes av et utadrettet blikk. Hun ser i stedet rundt seg og forsøker å lokalisere hva som fanger hennes interesse i omgivelsene der og da. Det er så mangt som trer frem i slike situasjoner, naturligvis, siden vi hele tiden beveger oss fra sted til sted og som regel befinner oss i et utall miljøer og stemninger gjennom en dag. Vi ser – for å nevne noen av motivene – barnehender i et bilde, en bunke brosjyrer mot et lår (med en liten føflekk), eller et gatelys som skaper en liten sirkel av synlighet rundt seg i nattemørket: snøværet som kvelden ellers skjuler trer frem for kameralinsen, Sjøvold – og oss.
Både boka og prosjektet er en øvelse i tilstedeværelse vi alle kan lære mye av. Å se gjennom hennes blikk i denne boka kan være et skritt på veien mot å la oss fascinere av stedet vi er fremfor å trekkes inn i digitale fantasier på skjermen. Om vi er til stede her og nå, og forfølger fascinasjonslinjene langt nok, vil vi kanskje også kunne samle noen oversette tråder i oss selv også?
Format: 280 x 200 mm., 64 sider. Journal, 2022.