– Gratulerer så mye med årets portfoliopris! Kan du fortelle litt om vinnerprosjektet «Hunting high and low»?
– Først vil jeg bare si at jeg ble så glad over å få denne nyheten. Jeg måtte legge meg ned på bakken av glede og bestemor kom bort og spurte om alt gikk bra med meg… Serien er egentlig det første prosjektet hvor jeg virkelig gikk dypt inn i et tema fotografisk. Jeg har alltid vært med min bestefar på jakt så dette var noe som lå nærme mitt hjerte. Du kan si at det er første gang jeg virkelig har hatt full innsats.
– Og det ga uttelling! Hva er det med jakt som du finner så interessant?
– Jeg er oppvokst med jakt som en naturlig aktivitet i familien. Jeg ble i ung alder dratt ut på jordet av bestefar for å få undervisning i hvordan man skyter, hvordan man håndterer et gevær og hvordan man slakter. Så for meg har jakt alltid vært en normal ting. På en annen side er jakt noe vi mennesker alltid har gjort, men nå har vi kommet til en tid hvor vi ikke trenger å drepe for å overleve. I stedet kan få det vi trenger i butikken. Men det er fortsatt mange som holder på disse tradisjonene.
– Hvor gjorde du prosjektet?
– Jeg ble invitert til å bli med på elgjakt av en gjeng i Aremark, og de var rundt 50 jegere i alderen 60-80 år. Det var jakta som var grunnen til at de var der, men kvelden før jaktstart ble fylt med karsk og rullings rundt bålet.
– Serien gir en uventet vinkling på jakt, med et overraskende formspråk. Hvorfor valgte du å gjøre det på denne måten?
– I «Hunting high and low» har jeg dokumentert jegere på en stillestående og intens jakt, men jeg ønsket ikke å gjøre en klassisk reportasje. Jeg ville eksperimentere med uttrykket og tolke det jeg så på en ny måte. Samtidig ser jeg på meg selv som en dokumentarfotograf så det er viktig for meg å faktisk fortelle en historie.
– Er prosjektet avsluttet?
– Jeg liker å jobbe med dette temaet og synes det er en fin metafor for det å fotografere. Både fotografen og jegeren må være tålmodige og vente på det rette øyeblikket. Så fyrer man løs og henger trofeet på veggen hjemme. Så jeg fortsetter prosjektet og håper at det en dag kan samles i bokform.
- 1/10
- 2/10
- 3/10
- 4/10
- 5/10
- 6/10
- 7/10
- 8/10
- 9/10
- 10/10
