- 1/1
Foto: Evgenia Arbugaeva
«Jeg tilbragte barndommen løpende rundt på tundraen, med nordlyset over meg når jeg gikk til skolen i polarnatta, de to månedene i mørke som ikke bare er vinter, men også en sinnstilstand. For mange år siden dro jeg fra hjembyen min, Tiksi, en avsidesliggende havneby ved det russiske Laptevhavet, for å bo i store byer og ulike land. Men de arktiske områdene lokker meg tilbake. Jeg er mitt virkelige jeg kun når jeg er her.»
I 2013 ble fotograf Evgenia Arbugaeva med en isbryter som bragte forsyninger til fjerne steder langs Russlands nordlige kyst. Dette var den første av mange omfattende reiser til steder de fleste betrakter som fjerntliggende og eksotiske, men som for dem som bor der er hjemme: steder for arbeid og lek, for å leve av og med naturen, steder der man blir født og blir gammel. Men hvor lenge vil livet fortsette slik?
Stedene og menneskene Arbugaeva fotograferer befinner seg midt i monumentale endringer. Sovjetunionens fall førte til at mange samfunn nord i Russland ble forlatt, og klimaendringer gjør livet stadig mer uholdbart for arktiske gjetere og jegere. På tross av dette formidler Arbugaevas bilder en følelse av tidløs ro – kanskje på grunn av de lange periodene hun oppholder seg på hvert sted? Selv om noen av bildene fremstår som iscenesatte tablåer, er de resultater av at hun tar seg tid til å bli kjent med hvert sted og menneskene hun møter der.