- 1/1
Enkelte dager i løpet av livet er vannskiller – det skjer noe som endrer alt. Du assosierer gjerne en bestemt hendelse med det som som skjedde, kanskje en uttalelse eller en handling, som kommer tilbake, som du husker og bestemmer alt det som følger etterpå.
Men det finnes også slike kollektive begivenheter. I nyere tid er det terrorangrepet i 2011 som forandret selve rammen for hva det vil si å være norsk, og hva det betyr å bo i landet vårt. Ole John Aandals «Oslo Arkiv 2011–2021» forholder seg så og si geologisk, eller vi kunne si registrerende, arkiverende, til denne dagen, for i prosjektet har han tatt bilde av utsikten fra leiligheten sin på Carl Berner over en periode på ti år. Det eneste bildet som er dramatisk er det fra 22. juli, 2011, fra når bomben har gått av. Røyk siver opp fra regjeringskvartalet. Katastrofen har nettopp skjedd. De andre bildene er, som nesten alle dager er, dagligdagse utsyn: fargerike himler, regnfulle bylandskap, solrike somre. Alt fra samme sted.
Det er noe grusomt og rørende ved denne boka, for dagen da det smalt gjennomborer jo alle de andre dagene, alle de andre morgenstundene og kveldsøyeblikkene da Aandal også rettet kameraet ut fra leiligheten sin over Oslo. Og slik er vel livet, er det ikke? Dagene går sin gang, noen grå, andre solfulle – men enkelte av dem vil alltid ble stående for oss som dagen det skjedde. Dagene legger seg liksom som geologiske lag oppå hendelsen som endret livets jordsmonn.
170 x 113 mm
480 sider
Mack publishing, 2026